Denne teksten ble gitt ut i anledning IS sin konferanse Antikapitalistiske dager 30-31. Mars 2001.

GRIP DAGEN

Enhet gjør sterk

1. ENHET GJØR STERK!

De siste årene har det skjedd viktige åpninger på den norske og den internasjonale venstresida. I mange land har det oppstått nye sosialistiske samlingspartier. Også i Norge må vi vurdere hvor de viktigste skillelinjene går, for å møte høyrekreftene og sette sosialismen på dagsordenen.Misnøyen med kapitalismen er økende, i mange land er det en klar tendens til økt polarisering. Etter to tiår med stillstand eller tilbakegang for arbeiderklassens organisasjoner er det igjen mulig å spore et visst håp og viktige fremganger. Borgerskapets globale offensiv har provosert frem motkrefter mot nyliberalismen og dens institusjoner som IMF, WTO og Verdensbanken. Mye av dette er fremdeles bare i startgropa, og makthaverne er uhyggelig sterke. Men potensialet for motstand er svært stort, en utfordring som må gripes av revolusjonære sosialister.

Nye sosialistiske samlingspartier

1999 og 2000 var på mange måter gjennombruddsår for en lang rekke nye sosialistiske samlingspartier. Flere steder har røde valgallianser eller partiformasjoner oppnådd parlamentarisk representasjon, blant annet i Portugal, Nederland, Luxemburg og Skottland. I Frankrike klarte en revolusjonær valgallianse å oppnå en million stemmer, eller 5% oppslutning og dermed sete i EU-parlamentet. Ved kommunevalget i mars 2001 så vi at fremgangen for det franske ytre venstre har fortsatt. I USA klarte kampanjen til Ralph Nader å samle tusener av aktivister til felles innsats, og en kritikk mot de multinasjonale konserner. Og i Storbritannia har Socialist Alliance klart å samle alle de viktigste revolusjonære venstreorganisasjoner, inkludert Socialist Workers Party - IS sitt "moderparti".

En ny dynamikk på venstresida

I alle disse landene er det blitt utløst en ny dynamikk på venstresida, som vi ikke har sett maken til på tiår. Valgresultater forandrer ikke verden, men det viser noe av potensialet til den ytterste venstresida. De nye formasjonene har vist at det er mulig å oppnå resultater i fellesskap, uten av den grunn å legge lokk på den politiske diskusjonen. Tvert imot er det blitt et mye større publikum for sosialistiske ideer, og mye mer interesse i debatt på tvers av tidligere skillelinjer. Dermed er det også grunnlag for en styrket utenomparlamentarisk bevegelse, noe som er forutsetningen for å kunne bryte med kapitalismen.

Norge

Også i Norge har det vært en utvikling i det venstrepolitiske landskapet. Mens Arbeiderpartiet og SV-ledelsen har gått til høyre de siste årene, har SU, RU, RV og Klassekampen gått gjennom en nyorientering i retning av revolusjonær, demokratisk sosialisme. Heller ikke AKP er det samme som før i tida, selv om de fremdeles er preget av sin mao-stalinistiske fortid. I dag må venstresiden samle seg under parolen: Mest mulig enhet i praksis - mest mulig frihet for debatt.

Slik det kunne vært...

I dag eksisterer det potensielt et parti som både er systemkritisk, sosialistisk og antikapitalistisk - med 4-5% oppslutning eller mer - og med Klassekampen som sin dagsavis med 10.000 abonnenter. Et parti med full frihet for tendenser og fraksjoner, med et livlig partidemokrati og med reell oppslutning i befolkningen. Dette partiet eksisterer i dag bare på papiret, selv om det utmerket kunne blitt virkelighet. Et slikt parti kunne bygge på en virkelig bevegelse ut fra dagens situasjon, og ikke på formelle organisasjonsgrenser tegnet opp i tiden rundt 1969 - basert på fortidens splittelse mellom maoister og venstresosialister. I verste fall forblir venstrealternativet for svakt politisk og organisatorisk, og store deler av arbeiderklassen går i stedet til Frp.I denne situasjonen må sosialister vurdere hvor hovedskillene går, og hvordan dette bør avspeiles i strategien for partibygging. Også IS bør se nærmere på sitt grunnlag, slik det skjer i de fleste organisasjoner til venstre for sosialdemokratiet.

2. BYGG RV SOM SAMLENDE PARTI FOR REVOLUSJONÆRE!

Tross RV sine svakheter er det den organisasjonen som klarest samler og uttrykker den revolusjonære venstresida i Norge sine ambisjoner og ideologiske avskygninger. RV er i dag et miljø som omfatter mange politiske retninger innen venstresida, og der det skal brukes skalpell for å finne de politiske skillene mellom IS og tendenser i RV. Alle de synspunktene som i dag finnes i IS, finnes også innad i RV.

Vi må lære å takle uenighet

På en rekke områder er det også viktige forskjeller og gammelt nag mellom IS-tendensen og flertallet i RV. Slikt bør alle parter likevel kunne leve med. I enhver organisasjon med partidemokrati og en viss folkelig oppslutning vil det uunngåelig finnes en rekke ulike synspunkt, basert på forskjellige erfaringer. Det å bygge en organisasjon basert på tilslutning til en bestemt ideologisk tendens er noe annet enn å bygge et arbeiderparti basert på oppslutning i klassen.

Fra valgallianse til parti

De siste årene har RV utviklet seg vekk fra en valgallianse til et parti med en klarere ideologisk profil og struktur. Nominasjonen av Aslak Sira Myhre i Oslo RV er et av flere eksempler som viser RVs økte uavhengighet av tidligere partikonstellasjoner, og av et pågående generasjonsskifte. IS bør bli med i RV!I dag bør IS gå inn i RV. Det vil kunne styrke utviklinga av venstresida samlet, samt også IS. Det er mulig å bygge et samlende og pluralistisk parti med plass til ulike retninger. Et parti som har lagt bak seg sekterismen og den avvisende holdningen til andre strømninger på venstresida, et parti som fremmer et klima for felles kamp og aktivisme, for gjensidig læring, for teoretisk og politisk utvikling.

Fraksjonsfrihet

Samtidig med at RV styrker seg som et samlende parti for revolusjonære er det også full frihet for tendenser og fraksjoner. Derfor ville IS fint kunne eksistere med de strukturer som organisasjonen har i dag. Den eneste endring ville være å si at RV er partiprosjektet, IS er en retning innen RV som slåss åpent for politisk innflytelse - i konkurranse med andre retninger, og innen rammene av partidemokratiet.

Sosialisme nedenfra

Om IS ble med i RV, ville dette kunne styrke de viktige ideene om at sosialisme må komme nedenfra. Stalinismens kollaps har gitt helt nye muligheter til å fremme ideene om at sosialismen må bygge på arbeidermakt, og verken kan skapes av geriljakommandanter eller partibyråkrater.

Vekk fra skyttergravene

Noen mener at sekteriske debatter innenfor RV vil kunne kreve mye tid og energi. Men, i dag opplever vi det motsatte: Folk er mer interessert nye analyser og spørsmål enn gamle feider i RV. Hele tida pågår det en rekke politiske diskusjoner i partiet både lokalt og sentralt. Diskusjoner som IS står helt utenfor. Det er viktig å være klar over motsetningene i RV, noen er ganske dype, slik som synet på nasjonalisme, gerilja og kvinnekamp. Disse må likevel diskuteres som motsetninger mellom kamerater og ikke som uovervinnelige skiller mellom sekter i skyttergravene.

3. RV og IS

Hva er situasjonen i dag?

Å bygge en liten kjerne av folk med den korrekte politiske linja er en mindre farbar vei i dag enn på 80-tallet. IS er et eksempel på at det er mulig å oppnå viktige resultater med små midler, men også at aktivistene står i fare for å bli utslitt.

Rød Valgallianse

RV er omvendt et parti som rommer mye forskjellig: Mange ulike meninger, og mennesker med ulik livssituasjon og yrkesbakgrunn. I 1999 gjorde RV sitt beste valg noen gang, med resultater som 13,6% i Vågan, 11,6% i Risør og 9,5% på Kragerø. Samtidig varier RV-organisasjonen mye - noen steder er vi svake eller dårlig organisert. Men andre steder står vi sterkt, og i mange lokalsamfunn er vi de fremste aktivistene. Mer og mer fremstår RV dessuten som et samlende parti for revolusjonære - med et oppsving i klassekampen vil RV kunne stå helt sentralt, med sitt nettverk av faglige aktivister og sympatisører på arbeidsplassene og i lokalsamfunn.

IS sin linje

Tidligere begrunnet IS sin eksistens med å skape rom for en bestemt ideologisk tendens. Det var nødvendig å brøyte rom for ideer som tidligere var marginale på norsk venstreside - en venstreside som tradisjonelt har vært dominert av maoisme (AKP) og reformisme (SV). I dag står den revolusjonære anti-stalinismen mye sterkere, og IS kan finne meningsfeller i både SU, RU og RV. Likevel står IS som organisasjon fortsatt på sidelinjen i forhold til resten av venstresida. Samtidig har man lagt seg på en linje for ennå mer vekt på aktivisme. Dette vil på sikt gjøre at IS sliter seg ut, uten å få tilstrekkelig politisk uttelling for sin innsats.

Vårt svar er at IS i dag bør bli med i RV. Det kunne blitt en saltvannsinnsprøytning i begge organisasjoner, markere mer enhet på venstresiden og banet veien for flere politiske diskusjoner på tvers av tidligere skillelinjer.

3. OM ENHETSARBEID OG SEKTERISME

I alle typer aksjoner og bevegelser er FIN for å samle flest mulig krefter for å oppnå konkrete felles mål. Det er en metode for å vinne bestemte kamper og å gi flere mennesker erfaring med politisk kampanjearbeid. Men det er også en metode for å bygge mer tillit mellom grupper og personer, og dermed skape et klima for ideologisk debatt. For sosialister er det en mulighet til å nå nye miljøer og vinne frem med våre ideer om et arbeiderstyrt samfunn uten undertrykking og utbytting.

RV og IS

Mens RV har tradisjon for å ikke markere seg i det hele tatt, har IS tradisjon for å alltid gjøre det. FIN mener at begge deler er feil. Enhver gruppe skal ha rett til å fremme sine synspunkter og spre sitt eget materiell, også i et frontsamarbeid sammen med andre. Men det betyr ikke at enhver gruppe - i en hver situasjon - bør benytte seg av denne retten, eller at alle måter å markere seg på er like heldig. Men det betyr det er deres eget valg basert på egne vurderinger. RV har en tendens til å oppløse seg i bevegelsen, mens IS har en tendens til å fremstå som om de vil "kuppe" en bevegelsen: I mange demonstrasjoner, aksjoner etc. er det ofte en stor gruppe RV-medlemmer. Men de markerer sjelden seg selv. Det gjør at RV går glipp av muligheter for å nå ut til flere mennesker. Omvendt finnes det ofte en gruppe ISere som - uansett hvor få de er - får det til å se ut som om hele arrangementet består nesten bare av ISere. Det gjør at andre lett reagerer negativt, fordi de føler seg "lurt" av IS.

Se fremover

FIN mener det er mulig - og viktig - å overskride denne uheldige splittelsen. Vi må bryte ned gamle fordommer og skape nye møteplasser for revolusjonære aktivister. Dette kan bare gjøres gjennom å samarbeide i praksis, og oppnå mer gjensidig tillit - uten at vi av den grunn legger ned den politiske debatten.